Slik velger du gjenstand og evne som jobber sammen, ikke hver for seg

De fleste velger evne og holdbar gjenstand hver for seg. Evnen kommer med arten, gjenstanden velges fra en liste over det som «alltid er bra» – Leftovers, Choice Scarf, Rocky Helmet. Problemet er at noen av de beste rollene i spillet ikke kommer av at delene er sterke hver for seg, men av at de gjør nøyaktig den samme jobben samtidig: én statuseffekt som forsterker angrepet, én gjenstand som utløser den samme statusen, én evne som betaler tilbake det gjenstanden ellers koster. Her er fire kombinasjoner som faktisk forsterker hverandre, og hvorfor.

Guts og Toxic Orb: kraft uten å vente på motstanderen

Guts gir 50 prosent mer angrep så lenge Pokémonen har en status – forgiftet, paralysert, brent, i søvn eller frossen – og fjerner i tillegg brannens vanlige angrepsstraff helt. Normalt betyr det å vente på at motstanderen skal forgifte eller brenne deg, noe som aldri er garantert. Toxic Orb løser det: den gir bæreren alvorlig forgiftning ved slutten av runden den bæres inn i kamp, helt uten hjelp fra motstanderen. Legg til Facade, som dobler kraften til 140 når brukeren er forgiftet, lammet eller brent, og fra sjette generasjon ignorerer selv brannens halvering av fysisk skade. Heracross har Guts som en av sine to vanlige evner. Prisen henger likevel med: Guts fjerner bare brannens angrepsstraff, ikke selve forgiftningsskaden, så laget må tåle den jevne HP-tappingen Toxic Orb gir mens den nyter angrepsboosten.

Poison Heal og Toxic Orb: samme gjenstand, motsatt effekt

Bytt evnen ut med Poison Heal, og hele regnestykket snus. En Pokémon med Poison Heal som er forgiftet, får 1/8 av maks-HP tilbake ved slutten av runden i stedet for å ta skade – helt uavhengig av om forgiftningen er vanlig eller alvorlig. Med Toxic Orb blir det en gjenstand som normalt sliter ned motstanderen, i stedet en evig helsekilde: bæreren blir aldri kvitt statusen, men trenger heller aldri å bli det. Gliscor har Poison Heal som skjult evne, og er derfor det klareste eksempelet på hvor forskjellig samme gjenstand oppfører seg avhengig av hvilken evne som møter den.

Unburden og en gjenstand som forsvinner

Unburden dobler farten til Pokémonen idet et båret objekt blir brukt opp eller fjernes – et bær som spises, en gjenstand som blir tatt med Knock Off, en ballong som sprekker. Bytter du derimot ut gjenstanden frivillig med en ny, utløses ikke effekten i det hele tatt; den krever at gjenstanden faktisk forsvinner, ikke byttes. Poenget er timing: en Pokémon som bærer et bær den selv spiser når HP blir lavt, får dermed en fartsdobling akkurat når den trenger den mest, ikke fra runde én. Sneasler har Unburden som en av sine vanlige evner, og forklarer hvorfor den ofte spilles med et forbrukbart bær snarere enn et permanent verktøy som Leftovers.

Magic Guard og Life Orb: styrken uten regningen

Life Orb gir 30 prosent mer skade på alle angrep, mot en pris: 10 prosent av maks-HP i rekylskade hver eneste gang Pokémonen angriper – uavhengig av om angrepet treffer. Over en lang kamp spiser det seg selv opp. Magic Guard blokkerer nettopp denne typen indirekte skade – rekyl, vær, gift, torner ved bytte – men lar kraftøkningen fra Life Orb stå urørt. Resultatet er en angriper med full Life Orb-styrke og ingen av kostnadene. Clefable har Magic Guard som en av sine vanlige evner, og var i flere generasjoner den eneste Pokémonen som kunne ha den i det hele tatt.

Det motsatte gjelder minst like ofte: en evne som verken bryr seg om skade, status eller bytte, fungerer fint med hvilken som helst trygg gjenstand, og da er det ikke noe å hente på å lete etter en kunstig kobling. Sjekklisten over gjelder de tilfellene der evnen faktisk endrer hva gjenstanden gjør, eller motsatt – da koster det lite å sjekke, og det er ofte forskjellen på et lag som fungerer og et som bare ser sterkt ut på papiret.

Fellesnevneren i alle fire er den samme: velg rollen først – hardtslående statusangriper, uslitelig tank, kortvarig fartsdemon, angriper uten regning – og la evne og gjenstand svare på samme spørsmål. Gjør du det motsatt, ender du gjerne med en evne som ikke bryr seg om gjenstanden, og en gjenstand som ikke bryr seg om evnen.