Hver generasjon i Pokémon-serien beholder mesteparten av oppskriften og bytter ut noen få deler. Generasjon 7 – Pokémon Sol og Måne, senere Ultrasol og Ultramåne – bytter ut en av de eldste delene av alle: gymsystemet selv er borte, og med det forsvinner også den tryggeste rutinen serien har hatt siden Kanto.
Øyprøver i stedet for gymer
Alola består av fire hovedøyer og én kunstig øy, tydelig inspirert av Hawaii, og hver øy har sitt eget sett med prøver i stedet for en gymleder å slå. En prøvekaptein leder deg gjennom en øyprøve – en oppgave eller test knyttet til øyas natur og kultur, ikke bare en rett-fram trenerkamp. Prøven ender som regel med et møte med et totem-Pokémon: en art som er større enn artsfrender og har en «aura» som styrker én av stats-ene sine idet kampen starter, så du møter en tøffere versjon av et kjent dyr, ikke en helt ny motstander.
Når du har fullført alle prøvene på en øy, venter en storprøve mot øyas øyhøvding – den nærmeste erstatningen for den gamle gymlederkampen, men rammet inn som en avsluttende prøvelse for hele øya, ikke en enkeltstående utfordring du kan ta i valgfri rekkefølge. Strukturen er strammere og mer fortalt enn gymrunden noensinne var: du følger én øy om gangen, i én retning.
Åtte kjente arter, ny identitet
Det mest synlige grepet i Alola er de atten Alola-formene – regionale varianter av Generasjon 1-arter som har utviklet seg annerledes her enn i Kanto. Vulpix og Ninetales bytter fra Ild til henholdsvis ren Is og Is/Fe. Sandshrew går fra Mark til Is/Stål. Raichu bytter fra rendyrket Elektrisk til Elektrisk/Psykisk. Meowth – opprinnelig Normal – blir Mørk. Ingen av disse er nye arter; det er de samme dyrene du kjenner fra Kanto, satt inn i et landskap som har formet dem annerledes.
Det er et pent stykke design: i stedet for å finne på 18 helt nye skapninger for å gi Alola sin egen identitet, gir spillet kjente ansikter en ny kontekst. En Ice-type Vulpix i et tropisk øyrike er akkurat den typen kontrast som gjør at Alola føles som et sted, ikke bare en kulisse.
Z-trekk: ett stort øyeblikk, ikke hvert kamp
Den andre store nyheten er Z-trekk. Med en Z-krystall festet til en Z-ring – eller Z-power ring i Ultrasol/Ultramåne – kan Pokémonen din utføre ett kraftig Z-trekk per kamp, med mindre Z-Rotom Power er i spill. Det finnes 18 type-spesifikke Z-krystaller, ett per type, pluss en håndfull artsspesifikke som låser opp helt egne trekk for enkelte Pokémon – Pikachus Catastropika og Snorlax' Pulverizing Pancake er de mest kjente eksemplene.
Begrensningen er poenget. Fordi du bare får bruke ett Z-trekk per kamp, blir det et valg du må time riktig i stedet for en ressurs du spammer – sett det inn for tidlig, og du har ingenting igjen når kampen faktisk vipper. Det er en helt annen rytme enn å bare velge det sterkeste angrepet hver runde.
Alola som helhet
Sol og Måne introduserte 81 nye arter og brakte den samlede Pokédexen til 802; Ultrasol og Ultramåne la til fem til. Til sammen er Alola en generasjon som endrer mer av grunnstrukturen enn de fleste – gymer, formene til kjente arter, og selve kamprytmen med Z-trekk – uten å bytte ut hovedspillformelen. Du fanger, trener og utforsker akkurat som før; det er bare rammen rundt som ser annerledes ut.
Det gjør Alola til en av de generasjonene som er lettest å kjenne igjen fra et par skjermbilder alene: se en Is-Vulpix eller en trenings-økt uten gymskilt, og du vet nøyaktig hvilket spill du ser på.
Kilder
Kilde: Bulbapedia – Generation VII
Laget med KI, etterprøvd mot kildene over før publisering.
Ingen kommentarer ennå