Johto ga Pokémon en klokke, et kjønn og hundre nye arter

Sett deg ned med Pokémon Silver i 1999, og det første spillet gjorde annerledes var ikke en ny Pokémon. Det var klokka. Spillet visste hva klokka var, og verden endret seg etter den – dagslys ble til skumring, og noe annet dukket opp i gresset. Ingen Pokémon-spill hadde gjort det før.

Johto, vest for Kanto

Pokémon Gold and Silver kom i Japan 21. november 1999, i USA høsten etter og i Europa våren 2001. Regionen het Johto, plassert rett vest for Kanto fra generasjon 1, og la til 100 nye arter – Pokédexen gikk fra 151 til 251. Det var det første beviset på at Kanto ikke var hele verden. Det skulle vise seg å ikke være det siste.

En klokke inni patronen

Game Boy-patronen fikk en innebygd klokke, og spillet holdt styr på både klokkeslett og ukedag mens konsollen var av. Verden delte seg i morgen, dag og kveld, og hvilke Pokémon som dukket opp i gresset endret seg med lyset. Enkelte hendelser var også bundet til bestemte ukedager. Dette var ikke pynt – det var den første gangen spillverdenen levde på egne premisser, uavhengig av om du satt med kontrolleren i hånden.

To typer for å holde balansen

Generasjon 1 hadde en skjevhet: psykisk type var nesten uslåelig, fordi kamptype ikke bet på den. Løsningen var to helt nye typer. Mørk og stål ble laget nettopp for å svekke psykisk og kamp – mørk er motstandsdyktig mot psykiske angrep, stål tåler mye og gir kamptypen noe å bryne seg på. Det var den første store justeringen av typematrisen etter at den var satt, og den holdt seg stort sett slik siden.

Et brent tårn og to boksmotiv

Gold har Ho-Oh på esken, Silver har Lugia – de to legendariske fuglene som deler generasjonens forside slik Zapdos, Articuno og Moltres aldri gjorde alene i generasjon 1. Begge er flettet inn i et konkret stykke Johto-historie: Brass Tower i Ecruteak City brant ned 150 år før spillets nåtid, og Ho-Oh vekket til live de tre Pokémonene som omkom i brannen – de ble Raikou, Entei og Suicune. Ruinene står den dag i dag som Burned Tower. Det er sjelden en region forklarer sine egne legendariske Pokémon så konkret – vanligvis får du et vesen og en anelse; her får du en brann, et årstall og en årsak.

Egg, kjønn og åtte nye unger

Avl kom med generasjon 2: Pokémon fikk kjønn, og to kompatible Pokémon på Day Care kunne gi egg. Med avlen fulgte en helt ny kategori – babyformer. Pichu, Cleffa, Igglybuff, Togepi, Tyrogue, Smoochum, Elekid og Magby dukket opp som forstadier til Pokémon som allerede fantes: Pichu ble til Pikachu, Cleffa til Clefairy, Elekid til Electabuzz. Poenget var ikke nye arter i vakuum, men å gi kjente Pokémon en historie bakover i tid.

Utstyr du faktisk bar med deg

Pokémon kunne nå holde et gjenstand og bruke det i kamp – noe så enkelt som et bær eller et Leftovers-item endret hvordan et lag ble bygget. Shiny Pokémon, med en annen farge og en egen glimt når de kom inn i kamp, dukket opp for første gang, sjeldne nok til at et møte med en fortsatt er en historie verdt å fortelle. Og Pokégear tok over for det gamle kartet: telefon, radio og klokke i én enhet, med naboer du kunne ringe for taktikktips eller varsel om en sjelden Pokémon i nærheten.

Crystal strammer historien

Pokémon Crystal, som kom et drøyt år senere, gjorde ikke bare Gold and Silver penere. Suicune fikk en reell rolle i historien i stedet for å være en sky legendarisk man tilfeldigvis møtte på – den dukket opp gjentatte ganger gjennom Johto før den kunne fanges ved Tin Tower. Crystal ga også spillet sitt første Battle Tower, og var det første spillet i serien der du kunne velge en jente som hovedperson, Kris – et valg som var kosmetisk, men fortsatt et første. Front-sprites fikk en kort animasjon når en Pokémon gikk inn i kamp, en detalj som ikke gjorde noe for kampen, men mye for følelsen av å spille et levende spill.

Turen tilbake til Kanto

Det virkelige mesterstykket kom etter at du hadde slått Johtos mestere: spillet sendte deg rett tilbake til Kanto, med åtte nye gymleder-kamper og åtte nye merker på toppen av de åtte du allerede hadde. Seksten merker i ett spill, og en hel region til å utforske etter at rulleteksten burde ha kommet. Ingen senere hovedspill i serien har gjort det samme – Johto er fortsatt det eneste som lot deg spille to fullstendige regioner i én patron.

Og på toppen av Kanto, øverst på Mt. Silver, venter helten fra Pokémon Red and Blue – bare kalt en Pokémon-trener av spillet selv. Laget hans er det samme uansett hvilken versjon du spiller: Pikachu, Espeon, Snorlax, Venusaur, Charizard og Blastoise, med Pikachu på nivå 81. Slår du ham, forsvinner han – helt til du slår mestrene på nytt, da er han der igjen. Det er ikke nostalgi som gjør den turen minneverdig; det er at spillet faktisk bygde en hel ekstra region og satte helten fra forrige generasjon på toppen av den, i stedet for å nøye seg med en hemmelig hilsen.