Boken i Canalave som forteller hvordan Sinnoh ble skapt

I biblioteket i Canalave City ligger en bok de fleste spillere aldri åpner. Den heter «Den opprinnelige historien», og den er det nærmeste Sinnoh kommer en bibel. Der står skapelsesmyten som resten av Diamant, Perle og Platina bygger på, uten at spillet noensinne stopper deg og sier «dette er viktig». Det er typisk for hvordan Sinnoh forteller lore: den ligger i biblioteker, veggmalerier og Pokédex-innslag, og du finner den bare hvis du leter.

Historien starter uten verden i det hele tatt. «I begynnelsen fantes bare et kaos i stadig bevegelse. I hjertet av kaoset, der alt var ett, dukket det opp et egg,» heter det i teksten. Fra dette egget kom Arceus, kalt Den Opprinnelige, lenge før det fantes noe univers å være opprinnelig i.

To barn: tid og rom

Arceus skapte deretter to vesener fra seg selv. Dialga fikk tiden, Palkia fikk rommet. «Tiden begynte å snurre. Rommet begynte å utvide seg,» sier myten, nesten som en instruksjonsbok for hvordan et univers slås på. Det er ikke bare poesi: begge er fortsatt bygget rundt akkurat den ideen. Dialga, en Steel/Dragon-type, kalles i Pokédex-en en eldgammel guddom knyttet til tiden, og Perle-utgaven sier rett ut at tiden begynte å bevege seg da Dialga ble født. Palkia, Water/Dragon, får den speilvendte æren: rommet blir stabilt for hvert åndedrag Palkia tar.

Sammen sto de to for materien i verden – stoffet ting er laget av. Det holdt ikke alene. Arceus skapte tre vesener til: Uxie, Mesprit og Azelf, innsjøtrioen. De ga ikke stoff, de ga ånd. Uxie ga kunnskap, Mesprit ga følelser, Azelf ga viljestyrke. Myten er tydelig på arbeidsdelingen: Dialga og Palkia bygde verden av materie, innsjøtrioen fylte den med ånd. Uten den andre halvdelen er det bare et sted, ikke et hjem.

Den som ble glemt

Så er det den tredje. Ifølge Cynthias forskning på veggmaleriet i Celestic Town ble Giratina skapt sammen med Dialga og Palkia, men forsvant fra historien. Ikke fordi noen valgte det bort, men fordi Giratina rett og slett ble glemt, og til slutt forvist. Platina-utgavens Pokédex-tekst er ordknapp om hvorfor: «Den ble forvist for sin vold. Den betraktet tause den gamle verden fra Fordreiningsverdenen.»

Fordreiningsverdenen er ikke et sted til, det er et brudd med reglene til de to andre. En parallell dimensjon der opp og ned, før og etter, ikke nødvendigvis stemmer. Giratina, en Ghost/Dragon-type, finnes i to former: en svekket Altered Forme utenfor Fordreiningsverdenen, og en Origin Forme som er den egentlige, der Giratina har full kontroll over sitt eget rike. Man når stedet gjennom Turnback Cave, en av de mest desorienterende hulene i hele serien, bygget nettopp for å føles feil.

Selve myten er likevel lettere å finne enn Giratinas plass i den. I Celestic Town, i det historiske forskningssenteret, ligger steintavler og en liten fresko som gjengir innsjøtrioens legende, og portretter av Dialga og Palkia henger på veggene. Giratina henger ikke der. Byen har gravd frem to tredjedeler av historien og latt den siste bli borte, akkurat slik myten selv sier det gikk.

Historien spillet selv spiller ut

Det som gjør denne myten til noe mer enn bakgrunnstekst, er at Diamant, Perle og Platina bruker den som selve plottet. Team Galactics leder Cyrus vil ved Spear Pillar bruke en gjenstand kalt Red Chain til å hente enten Dialga eller Palkia, og med kraften deres skape universet på nytt – uten ånd. Cyrus mener følelser er roten til all konflikt, og at bare ved å fjerne dem, sammen med ånden selv, kan striden ta slutt.

Det er myten satt på spissen: Cyrus vil ha materien uten ånden, akkurat den halvparten skapelseshistorien insisterer på at ikke holder alene. Det er innsjøtrioen, ikke helten selv, som til slutt stanser ham – Uxie, Mesprit og Azelf avbryter skapelsesprosessen og ødelegger Red Chain før planen fullføres. I Platina blir Cyrus i stedet ført inn i Fordreiningsverdenen av Giratina, fanget i akkurat det stedet historien skjøv til side.

Skaperen ingen kunne nå

Arceus selv la seg til hvile etter skapelsen, sov i Hall of Origin og ventet på en fløyte som skulle vekke den. Fløyten het Azure Flute, og i Diamant, Perle og Platina ble den aldri offisielt delt ut. Guddommen som skrev seg selv inn i biblioteket i Canalave, var i praksis umulig å møte i de samme spillene som fortalte historien om den. En skapelsesmyte der skaperen forblir utilgjengelig for leseren, er ikke dårlig design. Det er kanskje det mest passende punktumet historien kunne fått.