Hvorfor Pikachu ble valgt som seriens ansikt, ikke en av starterne

Et ekorn som fikk et musenavn

Pikachu er selve ansiktet til Pokémon, men den er ikke en av Pokémonene du velger ved starten av et spill. Bulbasaur, Charmander og Squirtle er de tre egentlige startvalgene i Rødt og Grønt – Pikachu var bare én av 151 fangbare arter i den originale Kanto-dexen, på linje med Rattata og Pidgey ( Bulbapedia ). At nettopp denne gule gnageren endte opp som seriens varemerke, var ingen selvfølge da spillet kom ut. Det var resultatet av et designoppdrag som gikk i en helt annen retning enn planlagt, og av en beslutning tatt av folk som aldri hadde noe med selve spillutviklingen å gjøre.

Oppdraget handlet om styrke, ikke om et ekorn

Da Game Freak jobbet med de første spillene, hadde illustratøren Ken Sugimori tegnet de fleste Pokémonene skumle, før han innså at han også ville ha noen søte figurer i spillet ( Wikipedia ). Én av dem han satte på oppgaven, var Atsuko Nishida. Oppdraget hun fikk var konkret: figuren skulle være elektrisk type, utvikle seg to ganger, og den siste utviklingen skulle «se sterk ut» ( Wikipedia ). Ingenting i oppdraget nevnte et ekorn.

Nishidas første skisse lignet mest på en avlang daifuku med ører ( Bulbapedia ). Hun endret retning fordi hun selv var opptatt av ekorn på den tiden, og ideen om at figuren skulle lagre elektrisitet i kinnene, kom derfra: ekorn lagrer jo mat i sine. Hun har selv forklart at hun på den tiden var «veldig opptatt av ekorn», og at det var derfor hun ville gi figuren fyldige kinn ( CogConnected ).

Musenavnet kom aldri fra Nishida selv. Klassifiseringen som «Mouse Pokémon» ble bestemt etterpå, da Satoshi Tajiri skrev settingteksten og landet på beskrivelsen «Electric Rodent» ( CogConnected ). Et ekorn-design fikk med andre ord et musenavn i etterkant, uten at selve figuren ble endret for å passe det.

Rødt og Grønt ga ingen forvarsel

Da Rødt og Grønt kom i Japan 27. februar 1996 ( Bulbapedia ), fantes det ikke noe i spillet selv som pekte ut Pikachu som noe mer enn én av 151 arter. Det som skulle løfte den ut av mengden, skjedde ikke i speildesignet i det hele tatt – det skjedde i et helt annet studio, da noen skulle finne en fast makker til en tegnefilmhelt.

Problemet ingen av starterne kunne løse

Da anime-teamet skulle velge en makker til hovedpersonen Ash, sto de overfor et problem ingen av de tre starterne kunne løse: å bruke Bulbasaur, Charmander eller Squirtle som Ashs faste følgesvenn ville skapt et «gap» til alle barna som hadde valgt en annen starter selv i spillet sitt ( Wikipedia ; ScreenRant ). Uansett hvilken av de tre som ble valgt, ville et flertall av spillerne sittet igjen med en makker de aldri selv hadde hatt noe forhold til.

Pikachu var heller ikke opplagt kandidat fra starten. Clefairy hadde faktisk krav på tittelen «seriens ansikt» først – den var hovedpersonen i mangaserien som fulgte de tidligste spillene, en av de aller første formene for Pokémon-merchandise ( Den of Geek ). Men da valget for tegnefilmen skulle tas, pekte flere ting mot Pikachu i stedet. Satoshi Tajiri selv mente designet ville appellere til «både gutter og jenter», i motsetning til Clefairy, som ble oppfattet som mer ensidig rettet mot jenter ( Den of Geek ). Figuren fungerte mer som et kjæledyr enn som et kamputstyr, og den klare gule fargen gjorde den lettere å få øye på og skilte den fra andre skjermfigurer i samme lekekasse ( Den of Geek ).

Gult ekorn med musenavn ble varemerket

To og et halvt år senere gjorde Pokémon Gul offisielt det tegnefilmen allerede hadde bestemt. Spilleren velger ikke lenger blant tre startere – man får Pikachu, punktum, en direkte referanse til seriens aller første episode ( Bulbapedia ). Denne Pikachuen går ved siden av spilleren på skjermen i stedet for å sitte i en Pokéball – «akkurat som Ashs Pikachu, som ikke liker å være inni en» – og skriker nå med stemmen til Ikue Otani, den samme som i tegnefilmen ( Bulbapedia ). Gul kom i Japan 12. september 1998, bevisst lagt to måneder etter den aller første Pokémon-filmen, for å ri på samme bølge ( Bulbapedia ).

Ingenting av dette handlet om at Pikachu var den sterkeste, sjeldneste eller mest interessante Pokémonen i Kanto – i dag utvikler den seg fra Pichu ved vennskap og videre til Raichu med en Thunder Stone, en helt vanlig utviklingslinje uten noe som skiller den mekanisk fra dusinvis av andre ( Bulbapedia ). Den ble seriens ansikt fordi den var det ene valget ingen kunne føle seg forbigått av: et ekorn tegnet for en helt annen grunn, med et musenavn ingen planla, som til slutt overtok for tre startere og en mangahelt ingen lenger husker som Pokémons opprinnelige stjerne.