Team Rocket, Team Galactic, Team Flare: hvorfor har nesten hvert Pokémon-spill en skurkeorganisasjon?

Den mest gjenbrukte ideen i serien – som aldri gjentar seg selv

Nesten hvert hovedspill i serien har en. En gruppe i uniform, en leder med en plan, en helt (deg) som må stanse dem før planen lykkes. Det er lett å tenke på skurkeorganisasjonene som én lang gjentakelse – samme oppskrift, nytt regionnavn. Men legger du dem ved siden av hverandre, ser du noe annet: de har aldri hatt samme mål to ganger.

Team Rocket: ingen ideologi, bare profitt

Start med originalen. Team Rocket i Kanto har ingen visjon om en bedre verden – eden deres sier det rett ut: «Steal Pokémon for profit. Exploit Pokémon for profit. All Pokémon exist for the glory of Team Rocket.» Giovanni, gymlederen i Viridian City ved dagen og bossen ved natten, driver en kriminell organisasjon med regionale avdelinger, tyveri og eksperimenter på Pokémon. Det er ikke en filosofi. Det er en forretningsmodell.

Team Magma og Team Aqua: formelen får en idé

Hoenn er der skurkene begynner å mene noe. Maxie og Team Magma vil vekke Groudon for å utvide landmassen – «en verden for menneskelig fremgang». Team Aqua vil det motsatte: utvide havet til sivilisasjonen er visket bort, slik Pokémon kan leve uten mennesker i veien. To organisasjoner, ett speilvendt argument. Det er fortsatt enkelt – jord mot vann – men det er første gang en av seriens skurker faktisk tror på noe.

Team Galactic: ideen blir kosmisk

I Sinnoh slutter Cyrus å tenke i landskap og begynner å tenke i universer. Utad er han en velstående forretningsmann som har finansiert store deler av regionens infrastruktur; i praksis vil han fange Dialga og Palkia, rom og tid selv, og skape universet på nytt etter sin egen visjon. Kommandantene hans – Mars, Jupiter, Saturn – bærer navn etter himmellegemer, som om hele organisasjonen allerede har flyttet blikket vekk fra jorden.

Team Flare: ideen vender seg innover

Kalos snur retningen igjen. Lysandre vil ikke ha mer land eller et nytt univers – han vil ha en «vakrere, bedre verden», og planen hans er å bruke et eldgammelt våpen drevet av Mega-evolusjonsenergi til å fjerne alle som ikke passer inn i den. Det er ikke ressurser eller kosmos som driver ham. Det er en dyp desillusjonering med menneskeheten selv, pakket inn som estetikk.

Team Plasma: formelen vender seg mot seg selv

Og så, i Unova, kommer vrien som gjør skurkeorganisasjonen til noe mer enn en trussel å beseire. Team Plasma sier de vil frigjøre alle Pokémon fra trenerne deres. N, det synlige ansiktet, tror fullt og helt på det. Ghetsis, mannen bak ham, gjør ikke det – frigjøringsbudskapet er et påskudd, konstruert for å styre N mot å skaffe makten over de legendariske dragene som kan gi Ghetsis kontroll over hele Unova. Når sannheten kommer fram, er det ikke bare N som er lurt. Det er spilleren, som har trodd på en ideologi seriens egen skurk aldri mente et ord av.

Det er den egentlige linjen gjennom alle disse gruppene: fra en organisasjon som ikke later som den er noe annet enn kriminell, til én som bruker selve troen på en sak som våpen. Samme rolle i historien, men aldri samme skurk.