Det begynte med et rykte.
Da Red og Blue var nye, verserte det historier om en Pokémon ingen hadde sett: Mew. Den sto ikke i noen guidebøker, den dukket ikke opp i naturen, og å skaffe seg en krevde enten bekjentskaper i Nintendo-nettverket eller å møte opp på riktig arrangement til riktig tid. Mewtwo var noe annet. Den ventet innerst i Cerulean Cave etter at du hadde slått Elite Four, uten annet krav enn tålmodighet og et anstendig lag.
Begge ble kalt «legendariske». Begge var sjeldne, kraftige og omgitt av mystikk. Men de var fundamentalt forskjellige å skaffe – og i Japan hadde de alltid tilhørt to ulike kategorier.
To japanske ord
Det japanske spillet skiller mellom 伝説のポケモン – «legendenes Pokémon» – og 幻のポケモン, som betyr nærmest «illusjonenes» eller «fantomenes Pokémon». Det siste er oversatt til «Mythical» på engelsk, men i vestlig markedsføring gikk begge kategorier under «Legendary» frem til femte generasjon. Mew og Mewtwo, Lugia og Ho-Oh, Jirachi og Rayquaza ble alle omtalt likt – selv om japanske spillere hadde hatt to ord for det fra starten av.
Siden Black og White i 2010 har offisielle vestlige kilder skilt mellom de to. Bulbapedia, fanwikien som er det nærmeste serien har kommet et offentlig kanonarsenal, har egne artikler for begge.
Hva som skiller dem
En legendarisk Pokémon møter du i spillet. Noen er vevd inn i selve handlingen: Dialga og Palkia dukker opp på Spear Pillar idet Team Galactic driver planen sin mot klimaks i Diamond og Pearl; Kyogre og Groudon venter innerst i Cave of Origin mens katastrofen i Ruby og Sapphire utspiller seg rundt dem. Andre er postgame-mål du søker opp på egenhånd – Mewtwo i Cerulean Cave, Heatran i Stark Mountain, de tre omstreifende dyra som beveger seg gjennom Johtos ruter uten at noen ber dem om det.
En mytisk Pokémon er annerledes. Tradisjonelt sett er den ikke i spillet i det hele tatt, og det er poenget. 幻 kan oversettes som «det som knapt eksisterer» – noe mellom en illusjon og et fantom. Mew, Celebi, Jirachi, Darkrai, Shaymin: for å skaffe dem i de tidlige spillene måtte du møte opp på et Nintendo-arrangement, benytte en Mystery Gift-kiosk i en spillbutikk, eller motta en kode på riktig tidspunkt. Var du ikke på rett sted, fantes de rett og slett ikke.
Det er derfor 幻 treffer bedre enn «legendarisk» for disse. Legender er ting folk forteller om. Fantomer er ting folk ikke er sikre på om eksisterer.
Arceus – skaperguden i galt bås
Her begynner klassifiseringen å knake.
Arceus er – ifølge spillenes egne tekster – Pokémon-universets skapergud. Da det bevegde seg, ble Dialga og Palkia til. Regioner, hav, himmel: alt springer fra én skapende kraft. Ingenting i hele serien er mer «legendarisk» i ordets opprinnelige forstand.
Og likevel er Arceus offisielt klassifisert som en mytisk Pokémon.
I Diamond og Pearl er en gjenstand kalt Azure Flute programmert inn i spillet. Bruker du den på Spear Pillar, åpner det seg en stige til Hall of Origin – og der oppe venter Arceus. Men Azure Flute ble aldri distribuert som et offisielt Mystery Gift-arrangement i de opprinnelige Gen 4-spillene; gjenstanden lå ferdig kodet uten at en hendelse noensinne aktiverte den. Arceus var dermed utilgjengelig for de aller fleste spillere gjennom hele generasjonen – akkurat slik et 幻-vesen skal være.
Da nettsiden for Pokémon Legends: Arceus opprinnelig omtalte Arceus som en «legendarisk Pokémon», ble formuleringen rettet til «mytisk» i ettertid. Den offisielle kategorien holdt, selv om den sitter merkelig på et vesen som er bokstavelig talt guddommelig.
Phione og det grå midtfeltet
Phione gjør det enda rotere.
De fleste mytiske Pokémon kan ikke formere seg. Manaphy – den mytiske sjøvokteren fra Sinnoh – er et unntak. Den kan formere seg med Ditto i Day Care og produsere et Phione-egg. Phione kan ikke utvikle seg tilbake til Manaphy, men det finnes altså to mytiske Pokémon som kan avles frem i den ordinære syklusen i et Day Care-senter. En Prima-guide til HeartGold og SoulSilver hevdet at Phione ikke er legendarisk nettopp fordi den kan klekkes fra egg – og det er vanskelig å si at de tar helt feil.
Da Pokémon HOME ble lansert, var Phione i en periode mulig å handle fritt, til tross for at mytiske Pokémon normalt har handelsbegrensninger. Feilen ble rettet, men episoden viste at usikkerheten i Phiones status stikker ned i systemets egne regler.
Et knippe på 23
Per generasjon ni er det 23 Pokémon i kategorien «Mythical», av over tusen arter totalt. Klassifiseringen er aldri blitt vanntett: Deoxys – det psykiske vesenet fra Gen 3 – var lenge event-eksklusivt, men Pokémon Omega Ruby og Alpha Sapphire integrerte det i postgame-historien uten noe krav om distribusjon. Spillet kalte det likevel «Mythical» i sine egne dialoglinjer. Noen offisielle kilder utenfor spillene bruker fortsatt «Legendary» om det.
Den kanskje mest ærlige forklaringen er ikke en teknisk definisjon, men en narrativ: legendariske Pokémon er de verdenen vet om. De er i spillene, i historiene, på Spear Pillar midt i konflikten. Mytiske Pokémon er de ingen er sikre på om finnes – rykter, forviste guder, vesener som knapt dokumenteres. 幻. Det som eksisterer akkurat på grensen av det mulige, inntil du, mot alle odds, er på rett sted til rett tid.
Kilder
Bulbapedia: Terminology of Legendary and Mythical Pokémon
Dot Esports: Pokémon HOME v1.0.6 og mytiske handelsbegrensninger
Ingen kommentarer ennå