Generasjon 8: Galar, regionen som droppet rutene og hentet tilbake gymene

Det første du merker: kartet ser annerledes ut

Spiller du deg gjennom Pokémon Sverd og Skjold i dag, etter å ha vokst opp med rute-for-rute-strukturen fra Gen 1 til Gen 7, er det Wild Area som slår deg først. I stedet for én smal sti mellom to byer får du et åpent område med landemerker, ville Pokémon som beveger seg fritt, og flere byer knyttet sammen i ett sammenhengende landskap. Sword og Shield kom 15. november 2019, og Galar, regionen de foregår i, er tydelig inspirert av Storbritannia: industribyer, jordbruksbygder og en åpen countryside satt sammen til én sammenhengende verden ( Bulbapedia – Generasjon VIII ).

Det er ikke bare kosmetikk. Wild Area er det første stedet i hovedserien der du kan møte og fange nesten hvilken som helst art tidlig, i stedet for å bli styrt gjennom en fast rekkefølge. Det gjør de første timene i spillet friere enn i noen tidligere generasjon, og det er strukturen som senere, i Gen 9, ble til en hel åpen verden.

Gymene er tilbake

Generasjon 7 droppet gymene til fordel for øyprøvene på Alola. Galar snur det tilbake: Gym Challenge er igjen sentrum for historien, med åtte gymer, der to av dem til og med spesialiserer seg på ulike typer avhengig av hvilken versjon du spiller. For en spiller som savnet den klassiske strukturen etter Alola, er det en tydelig retur til kjent terreng, bare pakket inn i et større, stadionfylt Galar der gymkampene er iscenesatt som idrettsarrangementer med publikum.

Dynamax: kraft du låner, ikke kraft du eier

Generasjonens store kampmekanikk er Dynamax: Pokémonen din vokser og får tilgang til Max-trekk i tre runder. Gigantamax er den sjeldnere varianten, forbeholdt bestemte arter, og gjør mer enn å bare gjøre Pokémonen større. Den endrer også formen og gjør trekkene om til G-Max-trekk med egne tilleggseffekter.

Poenget med Dynamax er at det er midlertidig og begrenset til én gang per kamp. Du velger ikke bare om du skal bruke det, men nøyaktig hvilke tre runder det er verdt mest, mot en motstander som gjør nøyaktig det samme regnestykket. Det gjør Dynamax til en annen type valg enn de faste statsløftene fra Choice-serien: her kjøper du et vindu, ikke en egenskap, og vinduet er like langt for motstanderen som for deg.

Åttiéen nye Pokémon, og den generasjonen som ikke tok med seg alle

Sword og Shield la til 81 nye arter, og brakte grunnspillets Pokédex opp i

Samtidig var Generasjon 8 den første i hovedserien der ikke alle

tidligere Pokémon var tilgjengelige. Bare artene som faktisk var programmert inn i den aktuelle versjonen, kunne overføres eller fanges der.

Fansen kalte det raskt «Dexit». For en spiller som ville fullføre en samling bygget opp over flere generasjoner, var dette et reelt tap, ikke bare en teknisk detalj. Men prisen gikk begge veier: til gjengjeld fikk Galar et fullstendig tredimensjonalt spill med en åpen sone, noe tidligere generasjoners todimensjonale kart aldri var bygget for å bære sammen med hver eneste art fra åtte generasjoner.

Generasjonen fortsatte etter grunnspillet med to betalte utvidelser, den første gangen hovedserien fikk nedlastbart tilleggsinnhold i denne formen. På Isle of Armor blir du elev ved Mustards dojo og får med Max Soup en måte å gi Gigantamax-evnen til flere arter enn de som naturlig har den. På Crown Tundra møter du den tidligere gymlederen Peony, og Max Lair lar deg jakte legendariske Pokémon og fange arter som ellers hører til motsatt spillversjon. Remakene Brilliant Diamond og Shining Pearl, og spillet Pokémon Legends: Arceus, regnes også som en del av Generasjon 8, og viste to helt ulike retninger videre: én tilbake til Sinnoh i klassisk form, én fremover mot noe som lignet enda mer på en åpen verden.

Hvordan Galar holder seg i dag

Sett i ettertid er Wild Area det som har aldret best. Ideen om ett sammenhengende, utforskbart landskap i stedet for atskilte ruter var ikke bare en Galar-greie: den ble til malen for hvordan et Pokémon-spill kunne se ut, og la grunnlaget for den fullt åpne verdenen i Gen 9. Dynamax, derimot, ble værende i Galar. Det kom aldri tilbake i senere generasjoner som egen mekanikk, og det sier noe: en midlertidig kraftboost begrenset til én kamp av gangen var morsomt å planlegge rundt, men det manglet dybden til å bli stående som seriens varige kampmekanikk.

Galar er derfor en region som er lettest å huske for det den startet, ikke for det den selv rakk å bli: stedet der Pokémon sluttet å være et rutenett og begynte å bli et landskap.