Hoenn ga Pokémon en personlighet – og et hav å bygge den i

Et hav som nesten er like stort som landet

november 2002 fikk japanske spillere noe helt nytt å bygge laget sitt med: Pokémon Rubin og Safir landet på Game Boy Advance, og med dem regionen Hoenn. Etter Kanto og Johto er dette tredje stopp på den guidede turen vår, og Hoenn ser annerledes ut allerede fra første rute. Regionen er bygget over Kyushu, Japans sørligste hovedøy, rotert 90 grader for å passe Game Boy-skjermens brede format. Vann dekker nesten like mye plass som land, med én aktiv vulkan, Mt. Chimney, i nordvest, der asken jevnlig faller over byene og rutene rundt , og et krater på motsatt side av regionen, der Sootopolis by er bygget .

Kontrasten mellom hav og land er ikke bare geografi – den er hovedplottet. I Rubin er det Groudon som er forsidedyret , i Safir Kyogre : to legendariske Pokémon som strides om hvem som får forme landskapet, jord mot hav. Kjøper du bare ett av spillene, møter du bare den ene siden av krangelen.

Tre mekanikker som aldri forsvant igjen

Det som virkelig endret spillet, lå under overflaten. Generasjon 3 ga hver Pokémon en evne – én eller to av 77 spesialegenskaper som kommer i tillegg til type og angrep, og som kan snu et slag helt om. En Pokémon med Levitate blir plutselig immun mot bakkeangrep; en med Drizzle starter kampen i regnvær uten at du løfter en finger. To Pokémon av samme art var med ett ikke lenger identiske i kamp – du måtte vite hvilken evne den hadde, ikke bare hvilken art.

Samtidig kom naturer : 25 personligheter der hver øker én stat med ti prosent og senker en annen med ti prosent (fem av dem, som Hardy og Docile, øker og senker samme stat og gjør dermed ingenting i praksis). En Adamant-natur løfter en fysisk angripers Attack enda høyere, på bekostning av Special Attack. Lagbygging sluttet å handle bare om type og art, og ble en samtale om rolle: skal denne Pokémonen angripe hardt, holde stand eller støtte laget?

Og så dobbeltkamper , som debuterte i spillene i denne generasjonen: to Pokémon på hver side samtidig, der rekkefølgen du velger angrep i og samspillet mellom lagkameratene betyr like mye som selve angrepet. Ingen av de tre mekanikkene har forsvunnet siden. Evner dukker fortsatt opp under nye navn helt inn i generasjon 9s Scarlet og Violet, og dobbeltkamper er en fast kampform i hvert spill som har kommet etter Hoenn.

Alt det andre som gjorde Hoenn til Hoenn

Hoenn samlet også en rekke mindre, men merkbare endringer. Pokémon Contests lot en Pokémon konkurrere på utseende og opptreden i én av fem kategorier: kulhet, skjønnhet, søthet, smarthet eller styrke. Det var et helt annet spill enn en gymkamp, styrt av stil i stedet for skade. Boksesystemet gikk fra et rent tekstgrensesnitt til et fullfarget grafisk oppsett , og alle håndholdte spill i generasjonen kjørte i 60 bilder per sekund, merkbart jevnere enn i Kanto og Johto. Værmekanikken vokste også: hagl ble en egen værtype i kamp , ved siden av sol, regn og sandstorm som allerede fantes.

Tallene sier også noe om ambisjonsnivået: 135 nye Pokémon brakte totalen til 386, og 103 nye angrep brakte totalen til 354 , den største veksten siden Kanto selv.

Tre spill, én region

Rubin og Safir kom først i Japan 21. november 2002, så i Nord-Amerika 19. mars 2003, i Australia 3. april og i Europa 25. juli samme år . Som med alle tidligere par av spill i serien, fulgte et tredje to år senere: Pokémon Smaragd, i Japan 16. september 2004 og i Nord-Amerika 1. mai 2005 . Smaragd byttet ut Battle Tower med Battle Frontier, syv kampanlegg , og lot begge skurkelagene, Team Magma og Team Aqua, opptre i samme historie, med Rayquaza som den som til slutt må stanse Groudon og Kyogre fra å rive landskapet fra hverandre.

Tolv år etter originalen fikk Hoenn en ny inngang: Omega Ruby og Alpha Sapphire kom til Nintendo 3DS 21. november 2014 i de fleste regioner, og 28. november i Europa .

Hvordan den står seg

Det er lett å glemme hvor mye Hoenn faktisk la på bordet, fordi det meste av det ble usynlig standard med det samme. En evne er ikke lenger en nyhet – den er bare hvordan en Pokémon fungerer, like selvsagt som typen dens. En natur er ikke et påfunn – den er grunnen til at to Pokémon av samme art kan spille helt ulike roller på samme lag.

Det er kanskje det ærligste beviset på at generasjon 3 traff riktig: ikke at den huskes som et vendepunkt i seg selv, men at ingen generasjon etter Hoenn har klart seg uten det den innførte. Neste gang du velger en natur til laget ditt, eller sjekker hvilken evne en Pokémon har før du sender den ut, spiller du fortsatt etter reglene Rubin og Safir satte for over tjue år siden.